Farlige tider i rivingen

Det er moro å rive vegger og tak. Veldig morsomt fordi all sinne og frustrasjon gir de ekstra kreftene til å handtere kufoten. Ikke helt ufarlig er det også. Min mann hadde fått bort taket fra vedhuset, og da så det slik ut.

Temperaturrekord-inoffisiell

Utetemperaturen påskeaften 2011. Foto: Anne Wuolab.

Så varmt hadde vi påskeaften. T-skjorter kom på og en drøm om et vann å bade i. Men det mest eksotiske var å oppleve at temperaturen falt til 5 varmegrader på 1 time. Snakk om temperaturforskjell!

Riving av vedhuset

Panelen er borte-hurra! Foto: Anne Wuolab.

Vedhuset er byggd på huset vårt. Noen få ganger har vi vært glad for at vi har dette skjul. Og det er en stor løgn at vi har hatt ved der. Det er minst fire år siden. Vedhuset het det, og irriterte. Det er så lett å samle skrot der. Men nå har mannen i huset brukt påskeaften og dagen i dag til å rive. Noe assistanse fikk han av meg og sin yngste sønn.

På vedhustaket. Foto: Anne Wuolab.

Vi hadde påskegjester fra Trondheim. En gjest underholdt barna og rev noe ytterpanel av veggen. En gjest promenerte med yngste sønn og strikket sokker. Og den tredje gjesten bålet med spillvirke og kokte kaffe. Denne dagen viste 30 varmegrader, i sola riktignok. Svett og glad var vi i dagene to.

Vårens første krokus på gården. Foto: Anne Wuolab.

Påsken er over for denne gang. Nå begynner bygginga for alvor.

Påske og vår er en uvanlig kombinasjon

Påske. Beassážat. Foto: Anne Wuolab.

Vi skal feire påske. Uten snø. Ingen skitur. Men tørt til å båle. Så det skal jeg. Klærne må få røyklukt, og jeg må kunne drikke bålkokt kaffe med litt sprit i. Så blir påsken i år.

Rester fra fester. Foto: Anne Wuolab.

Men det er ikke helt udelt ferie. For når det tørker på marken, så kommer også høstens etterlatenskaper fram. Så skrotet roper etter å bli tatt bort. Og mannen i huset er målbevisst igjen med husbygget. Så nå skal utbygget, vedhuset rives. Men først skal det tømmes.Og det er hundre duppeditter som jeg ikke vet hvor jeg skal oppbevare eller plassere. Uthusene vi har er fulle, og vårt elskede gjesthus, bakeriet, er også fylt. Vi har to frysebokser vi ikke helt vet hvor vi skal sette. Rommet de er i må tømmes, da gulvet skal mures på nytt og varme- og vannsentralene skal bygges. Desperat er en tilstand som nærmer seg.

Vedhuset er snart et minne. Foto: Anne Wuolab.

Men, det finnes gleder. Som når Heaika leser høyt fra en spøkelsesbok mens han steker lunsj til seg og broren, og de travle foreldrene er inne på kaffepause. God påske!

Mønster og klær

Egen trøye. Foto: Anne Wuolab.

På noen timer skulle vi endre mønster og sy et plagg. Designstudiet er befriende praktisk, og for en gammel akademiker, som meg, noe uvant. Jeg har jo i min studietid opparbeidet meg stor teoretisk kunnskap, prinispper og teorier. Men det er noe annet å bruke hendene, og bruke evnene i konkret problemløsning- og ikke bare i tenkte tilfeller.

 

Michelle poserer. Foto: Anne Wuolab

Designkurset jeg går på (Klesdesign: fra idé til ferdig produkt, umeå universitet) hadde samling på fredag. Så jeg og Michelle, medstudent, gjorde en trøye. Vi endret mønster, plukket vilkårlig stoff og farger, og sydde. Jeg gjorde «label» til oss: MA. Så se etter dette, det dukker nok opp!

Label, MA. Foto: Anne Wuolab.