Øyeblikk fra den siste tiden

Strøm, lillhuset

Ny strømkabel til lillhuset. Foto: Anne Wuolab.

Jeg tømte kameraet til yngste sønn i dag. Det dukket opp bilder jeg hadde glemt at jeg knipset. Disse øyeblikkene som har passert denne måneden.

Gravemaskin

Graver vannledning. Foto: Anne Wuolab.

Uka som venter:
– gjester kommer (håper, håper, håper).

– mannen skal på møte ang samisk språkvitalisering i Storuman. Han legger skoband. Han skal begynne på oversettingen av samiske barneprogram, Unná Junná. Han planlegger middager og arbeidsperiode i Kiruna på SVT Sápmi til våren.

– barna skal på vinterferie- alene. Vi kjøper billetter og organiserer reisen. De skal trene cello, elbass, svømming og karate. Lekser leses. De har nå avlyst etableringen av LEGO byggeklubb (bare 1 meldte sin interesse og påmeldte seg til klubben) og klubben TRANSFORMER. Der var det ingen interesserte.

Handverkere

Arbeider med vanntilførselen. Foto: Anne Wuolab.

– jeg skal forberede kaffeforelesning, gå på skrivesirkel (temaet er mine foreldre) og ha møte med VisitSápmi (mitt nye jobb) og kommunen. Jeg skal vise kofteutstillingen, Den aktuelle samiske bruden, og gå på vintermarkedet i Lycksele.

Flere øyeblikk blir det.

 

Reklamer

Tømmerhuset, det nye

Mannen surfer mye på nettet nå for tiden. Han blar også i annonsesidene i avisen Land. Han leter etter tømmerhus og -byggere. Og snakker med dem i telefonen. Han virker glad. Noen rapporter har jeg fått om alt som finnes. Og noen oppmuntrende samtaler om hva fremtiden kan bringe. Han er fin, Mannen. Virkelig fin.

Jeg har ny jobb og nytt kontor. Det er også bra. Min Filofax fylles farlig fort opp av reiser, møter og arbeidsoppgaver. Man er likssom der igjen.

Barna derimot er det mest konkrete. Vinterferie er deres mål. Uke 10 lokker og nedtellingen er høylytt. Og nå gjør jeg min høylytte erklæring: jeg tar helg fra jobbet, og det nå.

 

Nye mål og planer

Hva nå? Ukas viktigste spørsmål begynner få svar. Ganske mange svar faktisk og ganske uavhengig av humør og andre omstendigheter. Vi blir og vi bygger nytt ved hjelp av forsikringen. Norrbäck 1:3 skal få et nytt hus lik det som en gang sto her i 160 år. Det vil si et nytt tømmerhus i västerbottensgårdsstil.

Snekkeren skulle komme igår for å legge golv. Det var den opprinnelige planen. Nå skal vi snarere bruke tiden på å finne fram kvitteringene på alle kjøp til storhuset og en gjennomgang av plantegningen vi en gang gjorde. Rom for rom skal vi dokumentere det vi hadde der. Du vet, de der greiene som bare ligger der på golvet over hele huset. Og plutselig så er denne bloggen også viktig, her finnes bilder, videosnutter og forklaringer på alt vi har gjort siden vi startet renoveringshistorien. Så noe bra har jeg jo gjort.

Vår forhåpning er at papirarbeidet og forhandlingene skal gå så smidig at byggestarten kommer i gang når snøen smelter. Tenk om?

Sola skinner i hvert fall

Det er mildt, minus fire grader. Sola skinner skarpt og viser støvet på skapene, hyllene og på golvet. Så nå skal støvsugeren fram. Vaskemaskinen durer, kan jeg høre. Og vi funderer på hva vi skal ha til middag i dag. Som sagt, vi lander i hverdagen igjen.

Men vi er fremdeles trøtte. Vi vil bare sove.

Takk til alle sms, telefoner, e-post og kommentarer her på bloggen! Vi er elsket, vi forstår det nå.

Rydding og planlegging av fremtidig boplass

Vannrør

Vannet sildrer fra brønnen. Foto: Anne Wuolab.

Nå skal vi være kloke og reflekterte. I møtet med forsikringsselskapet skal vi tenke ut en god fremtidig boplass. Så spørsmålet det siste døgnet har vært: hva vil vi?

I dette nu er en elektriker her, for å ordne strøm til vannpumpen og vårt lille hus. Her er en rørlegger for å ordne vann til vårt lille hus, og hindre at vannet fra brønnen bare renner ut i det fri til ingen nytte. Vannet, det som bringer det gode livet til dette hus. Vi gleder oss. Og her er en stor gravemaskin som rydder tomta, brannplassen og tar bort snøen.

Vi går mot helgen, og får gode forutsetninger til å ha en god helg også. Mat er innkjøpt og entreprenørene jobber på. Strøm og vann får vi, så gleden presser på. Nå skal vi hvile.

 

 

Aske, brent jern og en grunnmur

branntomt

Vy på branntomten. Foto: Anne Wuolab.

Skorsteinene ble fjernet i dag. De var ustabile og dermed farlige. Den nedre lang nok til å falle ut på bilveien.

Vi bor i det lille huset vårt. Det sto i mot varmen og klarte seg. Vi har fått strøm, og har dermed varme i huset og kan lage mat. Vi har ikke vann, men er lovet det i løpet av uken.

Det har gått noen døgn nå siden brannen. Forsikringsselskapet forsker på brannårsaken og kan i alle fall utelukke mistanke om anlagt brann. Hva som utløste det hele… jeg vet ikke om jeg bryr meg.

Barna går på skolen igjen. De virker ok, og noe lettet over å tenke på noe annet. Ved at vi bor i det lille huset, så ser de jo branntomten dagligen.

Hva nå, spørde fleste. Jeg vet ikke. Energien og kraften er borte. Et nytt hus? Flytte? Selge? Jeg vet ikke.

inspeksjon branntomt

Josh "barnevakten" og Per ser nærmere på tomten. Foto: Anne Wuolab.

Huset brant ned

To piper stikker opp av askehaugen. Her sto huset. Takplatene ligger som store makaronier, bøyde. Det har sluttet å ryke fra askehaugen og de siste glødhaugene sluknet i går kveld. Det er godt 1,5 døgn siden telefonen kom med beskjeden om at huset brenner.

Vi har det alle bra. Min barnevakt gjorde den viktigste jobben; mine barn var i trygg forvaring og fikk all nødvendig og kjærlig omsorg. Jeg kan nok aldri fortelle med ord hva hennes innsats betyr. Jeg kan bare si: min inderligste takk til henne.

Takk til alle dere som skriver på Facebook, sender meldinger og også våger dere på å ringe! Vi er i sjokk, hele familien, men veldig glade for at mennesker der ute bryr seg om oss. Vi tar i mot det.

Her er en lenk til avisa Västerbottens kuriren ang. brannen.

PS: Det er selve store huset som har brent ned, ikke et forråd som avisen beskriver det. Altså vårt renoveringsobjekt og denne bloggens hovedtema.