Sniktitt på filmen «Giganter»

Legofilm Giganter

Bykulissene er selvgjorde av regissøren. Foto: Anne Wuolab.

Jeg har den store gleden å kunne tilby noe så eksklusivt som en titt på en filmproduktion som nå er i sluttspurten her i Norrbäck. Filmen har nå hatt flere innspillningssekvenser og blitzlyset lyser opp på innspillingsplassene. De veksler mellom kjøkkengolvet og soveromsgolvet. Les videre

Reklamer

Portrett av verdens beste mamma

Jeg sitter ved kjøkkenbordet. Foran meg sitter en åtteåring med alle sine tusjer spredt utover det samme bordet. Ulike skisser ligger ved siden hverandre. Det er som en collage av hans tanker. En ønskefigur av lego. En tegneseriestripe om en robot. Og et med et sommertre. Les videre

Gule saker

Grapefrukt

Rød grapefrukt frister. Foto: Anne Wuolab.

Jeg måtte ta konsulenthjelp i dag. Det var ingen vei utenom. Jeg kjente plikten, men ingen inspirasjon. Ikke en idé. Ikke et ord eller setning som kunne gnistre i gang skrivingen. Jeg vasker opp. Stekepannen blir ren. Kasserollen nesten skinnende. Oppvaskmaskinen fylles av middagstallerken, gafler og glass. Vi spiste en kjempegod hjemmelaget spagettisaus. Skrive, tenker jeg. Skrive. Les videre

Å følge tradisjoner

Alorrenea epleciderhus i Baskerland, Donostia. Foto: Anne Wuolab.

«Dere burde smake inn årets eplecider. Sesongen starter nå i midten av januar.» Hun som jobber på informasjonskontoret i Donostia er sikker i sin sak. Og i min hukommelse kommer smaken av en søt epledrikke med kullsyre. Akkurat da, virker det ikke som en god idé. Men jeg og min venn er impulsive nok til å la søndagens utflukt bestå av eplecidersmaking. Les videre

Å kjenne inn en by

Torskefiskere og hvalfangere, det er baskernes forhistorie. Foto: Anne Wuolab.

Jeg ankommer byen Donostia (baskisk navn på San Sebastián) i Baskerland i regn og vind. Biscayabukta var mørk i horisonten. Bølgene skummet hvitt utenfor flyvinduene. Og hadde det ikke vært for at jeg så palmer på land, så hadde jeg trodd at jeg landet i Lakselv. Høye fjell og flyplassen nesten nede i fjæra. Og flyet, ja den landa litt på skrå og tilpasset seg vindforholdene. Les videre

Bloggen halvårsdag i dag

Seks måneder har jeg blogget. Jeg har vært nær å gi opp -en gang. Kanskje burde jeg ikke være ærlig om det? Men jeg velger bloggen gang på gang. Og prøver å ha et personlig forhold til den, og ikke privat. Jeg smaker ofte på ordene personlig og privat. Personlig er lystfull. Privat er uinteressant. Sånn kan det også være. Les videre