Ingenting, egentlig

Rohtu

Innvekst av selje og vide. Foto: Per Wollberg.

Jeg har ikke villet skrive her. Ikke et ord har jeg å dele med dere her. Det kjennes med ett så vanskelig og alvorlig å blogge. Jeg fikk væring på det å være pretensiøs. Alvoret snek seg inn. I Sverige kan man aldri prate om det, det er en den åttende dødssynden; å ta seg selv og sitt arbeid alvorlig. Javel da, patetisk er det.

Men hva skulle jeg fortelle dere? Ingen gode ord kan jeg dele. Ingen morsom detalj finnes i mine hverdager for tiden. Jeg har ingenting, egentlig, å si, å formulere og har heller ingen tanke å uttrykke meg med. Jeg…nei, det er ingenting. Les videre

Advertisements

Sambygging

veggriving

Stigen er ti meter, og mannen er på åtte meter. Foto: Anne Wuolab.

Det er noe profetisk over vårt renoveringsprosjekt. For mens jeg står og beundrer en mann på åtte meters høyde som løsner ytterpanelene med handfaste tak, så sitter neste generasjon ved spillvirkehaugen og bygger. De lager riktignok våpen og «energy sword», og jeg gjør meg noen tanker om at det kanskje ikke er så bra. Det som er bra, er at de to bygger og skaper sammen. Og til slutt når vi voksne har revet ferdig, så vil vi alle fire bygge DET HUSET tilsammen.

Etter en lang tenketid velger jeg å publisere en video med dem. Jeg liker ikke tanken på at mine barn som objekter havner på internett uten å helt vite hvor bildene til slutt havner eller hva de kan brukes til, forutenom at bildene vises. Her er de to, Nikolaus og Heaika.

For stort prosjekt

Husgavel

Åtte meter bred og altfor mange meter høy. Foto: Anne Wuolab.

I dag har pessimismen tatt hovedsnekkeren. – Prosjektet er for stort stønner han mellom spikeroppdraginga. Spikerne er mange og lange og galvaniserte.

Ytterpanel

Spikerfri lokkpanel. Foto: Anne Wuolab.

Nå er han på gang med ytterveggen. Lokkpanelet skal bort. Og vi begynner på sørveggen. Den er 8 meter bred og ganske høy. Altfor høy. Vi fantaserer om ti velvillige og kufotvante mennesker til hjelp. Da skulle prosjektet være overkommelig. Sukk, kommer over leppene hans og jeg sukker av det. Det er ille når hovedsnekkeren er nær ved å gi opp.

Ytterpanelriving

Rivingen av ytterpanelet er i sin spede begynnelse. Foto: Anne Wuolab.

Men været har vært fantastisk. Solen har endelig varmet lufta så at man slipper å grøsse av kalde vinddrag og skygger. Krokusen, den første, har gledet oss med sin lillafarge og skjønnhet i den golde rabatten. Håpet om våren har fylt sinnet. Jeg har hørt svake traller fra min munn. Og fakisk har jeg nytet en kaffekopp ute på en solstol.

Men så var det dette riveprosjektet da. Sukk, nå er gode råd dyre for å trøste Mannen som er rivemesteren. Forslag?

PS: Vi har dog hatt fantastisk hjelp av Åsa Blind i dag. Hun kan handtere kufot, både på stige, på tak og stående på bakken. Fantastisk har det vært. Tusen takk, Åsa!

Blomstrer for tredje gang

Vi har en amaryllis som blomstrer for tredje gang på syv måneder. Etter anmodning fra blogglesere publiserer vi her et bilde av den. Alle bladene skyldes sideløker den har produsert i vinter. Fotografen er veldig svak for blomsten, og omtaler  ofte den som «min absolutte favoritt».

Amaryllis

Foto: Per Wollberg.

Hagen i mitt hus

Avocadoplanter

Avocado. 50 cm høy. Foto: Anne Wuolab.

Undre kan skje. Eller så er det bare naturen som elsker meg. Jeg har berget min kjøkkenhage og blomster gjennom en kald vinter. De som har besøkt meg her, vet nok at mitt lille hus ikke er noe varmt sted. Og vinduskarmene kan trekke og til tider ise. De vet også at av fem vinduer, så er det bare tre av dem som har en hylle for å ha store potter på.

Blomsterkarm

Amaryllis med sideløker, Flittige Lisa og Kjærlighetsurt. Foto: Anne Wuolab.

Jeg vil her dele med dere min kjøkkenhage, som når tiden kommer (om den kommer, slik det snør nå, tredje dag på rad) flytter ut til veksthuset.

Inne i stua har jeg avocado, kjærlighetsurt, Flittige Lisa og en amaryllis som blomstrer for tredje gang på siden i høst. Den har også utviklet mange sideløker, som nå er bare å plantere i egne krukker. Les videre