Det virkelige livet

Nå bytter vi tema snart. Lite bryllupsprat og enda mindre prat om tidskapsel blir det fremover. Vi vil heller vise dere og dele med dere vårt store prosjekt: opprustning av en gård, en skogseiendom og et lite jordbruk.

Det blir renovering. Det blir vår vei til et hus. Det blir jordbruk og natur. Det blir en livsstil.

Følg med og se fugl Fønix i form av hus, byggnader, enger, åker og skog! Og selvfølgelig hav, fjell og en og annen rein. Det er derfor vi skifter banner; her ser dere vår gård i dag, men den rustes nå

Gården sett fra vest. Foto: Anne Wuolab.

opp til nye glanstider.

Å bøye seg for regnet

Naturen her trenger dråpene. De lager dammer for jorda er så tørr at vannet legger seg oppå, først. Lávvoen er vanntett. Goahtien ikke det. Den minnet en stund om en pool. Og det skal man jo ha på en ordentlig gård. Men det var bløtt og vått. Rákkas henger til tørk, soveposene og putene. I morgen tennes det bål der for å tørke opp.

Foto: Anne Wuolab

Ikke bare jeg, men plantene, bøyer oss for regnet. Livsnødvendig, ja. Men de mengder med dråper som værgudene skjenker oss nå, så blir det for tungt for mine blomster. De legger seg i bakken og ber om nåde.

Jeg legger meg i nåde for regnet. 12 timer i en seng med søvndryssende tromming mot tak og vindu. Nådige regn.

PS: Se nye bilder og sider.

Et regndikt

Originalen på regndiktet jeg trodde var norsk folklyrikk finnes her: http://www.dokpro.uio.no/cgi-bin/litteratur/oratxtprod.cgi?tabell=obstfelder&id=soi027&frames=Nei

Takk til dere som får meg til å bli bedre!

Fuktig dag

Regn mot teltduk er søvndryssende. Foto: Anne Wuolab

«Nå har vi vasket golvet, og vi har børi ved (til grillen (det regner). Optimist: JA!). Og vi har baket kaker og handla inn litt te..eh vin. Nå sitt vi her og venter og puster ut en stund. Og lengter etter sola mens Pelle koker grøt.» Melodi: ..Nå har vi vaska golvet..julesang.

De første gjestene er allerede kommet. De har okkupert gjestehuset (les: tomannstelt ved siden av árran/grillplassen). Nå venter vi inn folk fra Arjeplog, Umeå, Guovdageaidnu, Petten (Holland/Nederland), Lycksele, Arvidsjaur, Pauträsk og Trondheim. De som allerede er kommet er fra Gratangen og Bardufoss/Ballangen.

For de som bare kjører forbi her, se etter samiske bånd ved veien og tut gjerne.

Vi konstaterer: yr.no, klart.se, storm.no alle er pålitelige værmeldere. De sa det skulle regne, og det gjør. Så nå er jeg en «believer» når det gjelder værmelding pr internett. En liten sang til: Čá, čá, čá. Ci, ci, ci. Čáhci, čáhci (Suga, suga su). Og et dikt: Regn, regn, regn. Øsende regn, pøsende regn. Regn, regn, regn. (eh..norsk folkelyrikk. Forfatter ukjent)

Crocs´ene fylles med regnvann. Foto: Anne Wuolab

Men husk oss kl 21.00, og si máiste!

Melding: regn i Norrbäck

Det regner. Store og mange dråper. Festen er ikke innstilt. Ta med støvler og tålmodighet. Forbered dere på bløte opplevelser og noe så unikt som: regnvåt bygd.

Festkomitéen

roastogáisa@miessemearkun.no

Interneahtta čessenprográmma lean jo rahpan ja dál de lean čállimin čujuhusa: http://www.roastogaisa.miessemearkun.no.

Ruksesmiessi livvada. Foto: Johan Brun.

Geavaheaddjinamma: nástegállu ja čoavddašatni livčče gal čiegus, muhto lea:  (roasttánat). Nu fal.

Enter- boalu spoahkkalan, ja de rahpasa munnje Roastogáissa orohaga (dárogillii: Frostisen reinbeitedistrikt) eatnamat. Gurutbealde boaluin girddašan 3- dimenšunála kárttaid mielde ja nu de seaivvun geasseláidumiidda. Sáhpana olgešbeal boaluin várdadan ja in oro gal gávdnamin ealu. Ii fal ii heaggage oidno. Dalle ii leat go girddašit kárttaid mielde.

Gal de gávnnan ealu. Sii leat leavvan ruonás vuovderámaide. Deaddilan ctrl ja H= háikkádit. Bohccot loktejit oaivvi ja čoahkkánit. Ja nie de deattášan moddii ctrl ja H vai eallu loktána ordii. Deaddilan ges ctrl ja B=beana. Dan bijan vuodjelit ja doaladit rávddaid. Ieš mun láidestan gitta seaibbohiidda ja gárdenjálbmái.

Boahtte govas de oidno dolla gárddi olggobealde ja beana das livvada lávkka balddas. Mu birra jorra eallu ja dihtor høytalariin gullo ruovggas ja gaccat.

Leken reinkalv/miesie. Foto: ai naturfoto

De mun njoarostan čuoivvaha ja merken alccen. Ja čahppada merken villjii. Biddojuolggát miessi livčče oappá, muhto in muitte mearkka. Deaddilan Alt ja M=mearkkat ja váljen nama mielde, ja de ihttá unná govaš mas lea oappá mearka. Ja nie de merkedalan. Ikte merkejin 50 miesi ja odne fas 150 miesi. Gurutbealde šearpmas leat skivnnje- ja guobirbihttát sákkástuvvon sutnii,  rehketdoalu dihte.

Iigoson oktage sáhte munnje ordnet jobegoit dakkár virtuella miessemearkuma? Mun in olle gárdde lusa!!!

En duft av mannens bak(st)

 «Jeg baker og baker, og baker så bra. For jeg er så bra på å bake!» Denne strofen har blitt gjentatt til det kjedsommelige i dag. En mann og to gutter har okkupert kjøkkenet. Mel, gjær, melk, smør har blitt til wienerbrød og smør, egg, sukker, bakepulver og mandler har forvandlet seg til mazariner. Utrolig hva en manns hender kan få til!

Rundstykker knadd med begge hendene. Foto: Anne Wuolab

To andre bakere har knadd smør, sukker, havregryn, vaniljesukker, kakao og kaffe til sjokoladeboller. En baker rullet disse i kokos, den andre i havregryn. Årsaken til denne ivrige bakingen: «vi kan få gjester!» Det betyr at vi kan ha 150 kaffegjester fra og med i morgen, for det er blitt 90 wienerbrød, 45 mazariner og 15 sjokoladeboller. Det betyr ytterligere at alt dette er oppspist om 5 måneder…..dvs til julaften.

Men det som virkelig teller, er at vårt bakeri og ovnen vil bli oppvarmet. Da skal 10 liter deig forvandles til den mykeste, seigeste og godeste brødet; gáhkku. Da sitter fruen i huset på vedkassen med hvitvin i hånden og ser på bake-brød-dansen. Så jeg hviler meg med dette mellom kaffekokingen og spisingen av varm gáhkku. Du vet; en mann som knar deigemner…mer sensuelt kan det aldri bli.

Medaljens framside

Litteraturen opplyser og trøster. Til opplysning har vi arvet et helt bibliotek.

Solen skinner på mannen og kvinnen. Foto: Anne Wuolab

I familien har vi også en skald (Heaika, åtte år), og hans siste verk er et dikt tilegnet far og mor. Det kalles Wuolaberg:

Far jagar och dödar.

Mor lagar och föder.

Denne skalden fant også en medalje i vårt hus da han som toåring rotet i ALT som fanns. Denne medaljen er viktig og har historisk verdi. Flere i vår bygd har søkt den. For medaljen tilhører bygdas stamfar, en mann som hadde reaŋggat og biiggát (drenger og pigor), og en fantastisk kone. Denne mannen kunne derfor odle fram tre like store gårder til sønnene sine, med enger og uvanlig store hus, kalt Västerbottensgård. Vi renoverer det huset han hadde som pensjonistbolig, et hus som er 22 meter langt og åtte meter bredt. Dessuten to etasjer. Et pensjonsboende på ca 320 kvadrat! Mannen het Johan Persson, og fikk medalje for denne innsats og gjerning som odlingsmann.

Jeg har en bestefar som fikk medalje av kongen. Han fikk denne æresbevisningen for hans arbeid som reineier. En mann som ble hundre år, var gift to ganger og fikk syv barn. Han reiste også til Skottland med familie og rein og var på utstilling. Altså, han var utstillingen, med goahti og egne rein. En sønn, Sámmol, ble gravlagt i Skottland. Han het Čiskke-Niillas, Nils Nilsen Vuolab. Hans medalje er i Karasjok, i bedre forvar hos mine kusiner. Jeg vet ikke hvor mange av oss etterkommere som søker den eller vet om det.

Slike familiehistorier forplikter, så derfor har vi nybygging her på vår gård (renovering av hus og nyrøying av mark) og rein kjøpes inn til høsten. Om det ikke blir medalje av dette, så vet ikke, jeg!

Forventninger- vuordámušat

En ekte kake består av kremfløte og jordbær, i følge min yngste sønn. Foto: Nikolaus Wollberg.

Denne sommeren har jeg sagt nei til alle invitasjoner. Festivaler, ferie, kalvemerking, helgeturer, fødselsdager; alt er avvist. Derfor har jeg forventninger om at lørdagen om seks dager blir varm, solig og med fønvind (vi har masssssssssssssse «hihttehat, sviern» og noen fluer her). Jeg har forventninger om god mat og spennende drinker. Jeg håper på latter, gode historier og ingen kveldstrøtthet.

Så til alle som kommer: velkommen! Til alle som ikke kommer: vi vil ha deg i tanken, og presis klokken 21.00 skåler vi. Vær med oss i tanken eller/og ånden og reis ditt glass/ guksi/ kopp/ flaske, og si et av det hyggeligste ordet jeg vet: máiste!

Uklarheter – seahkanan?

Det råder uklarheter om tidskapselen. Den har vi fått av bryllupsgjestene, så vi vet ikke hva som er i den. Gjestene valgte selv hva de ville «gi» oss av minner av dagene. Vi fikk nemlig femårs karantene på den, og det er den tiden vi nå ser slutten på. Vi betyr jeg og Pelle.

Åpningen er IKKE en ny bryllupsfest. Det er bare nostalgi for oss, men det vi føler oss forpliktet til å formidle er hva som finnes i kofferten. Og det vil vi gjerne og har derfor valgt oss denne blogge-metoden.

Det finnes bilder på sidene. Noen kommer til etterhvert som jeg/vi har tid til å laste inn dem. Jeg har også noen videosnutter, som jeg prøver å finne en passende format på å legge inn her.

Det som vi blir mest glad over er responsen…det gleder oss at det gleder dere å besøke denne detaljen i det store internettet!

Nå roper potetåkeren på oss –

Dagens salat blir plukket for hånd! Foto: Inga Lisa Axman Sara.

igjen.