Sønnen spiller i orkester

Det var fint å se sønnen inspirert. -Jeg skal aldri slutte spille cello, sa han etter konserten. Han var med på Pomp and Circumstances.

Og konserten hadde en kjendis også, Jonas Knutsson.

Advertisements

8 år i Norrbäck

12.juni var dagen jeg flyttet til Norrbäck. Og jeg var så sliten. Huset i Karasjok var utvasket og det var 95 mil å kjøre. Det var sol, men ingen varme. Vi måtte slå gresset med lie for å komme inn.

I huset var det fullt av kartonger. Mitt tantebarn, Lars Mihkkal, og Mannens bror, Johan, hadde tømt flyttebilen. Bokkasser på kjøkkenet og kjøkkengreier inne på svigerfars soverom. Det tok dager å rydde fram alt og bort alt. Jeg vasket det store huset rent fra støv. En og annen mus sprang over golvene.

Den sommeren var det lange arbeidsdager. Og mine barn var ensomme inne med svigerfar mens foreldrene plukket skrot fra gården. I slutten av juli skulle det være bryllupsfest for oss. Det skulle bli fint.

Nå, er mye forandret, også til det bedre. Men forutenom mine klær, er det ikke mye som forteller om meg på gården. Som jeg gleder meg til å prege mitt hus. For dyrke mat kan jeg nå. Og skogsdrift. Og om livet på laaaaaaaaandet.

Tomater på vei

tomat i juni

Så store er tomatene i juni. Det vil si, en cm i diameter. Foto: Anne Wuolab.

Se her, tomatene er på vei, og kalenderen sier at vi er midt i juni. Takk moster Lena og hennes mann Nisse for at dere så generøst ga oss ferdige tomatplanter. Og vi har fått settepoteter, så nå blir det potetåker også, med hele tre sorter.

Det er grunn til å ville bruke tid på veksthuset. Det har jeg ikke hatt lyst til før nå.

 

Bursdagsfeiring – banna bein!

Jeg fylte år i går. Og satt å så på regnværet. Inne har jeg sittet i flere dager. Filmer fristet ikke, kortspillene ble ensformige, Facebook kjedet meg og ja, barna satt oppå meg. Jeg bestemte meg når det et lite oppehold: jeg kan båle slik fattern gjorde, så at man ikke kjenner regnet.

Dahlia

Dahlia. Vakre. Foto: Anne Wuolab.

Jeg fikk selskap av barna og tantebarna. De bar ris fra ryddingen gjort av Skellefteåkraft langs ledningene. Bålet brant ikke… Jeg valgte min egen árran. Og mitt tantebarn gjorde bålet. Det brant bra, og jeg grillet kjøtt til middag. Min bursdag ble bedre og bedre.

De første rabarberne ble plukket, og eldste sønn har gjort slush (saftis). Og jeg fikk eplepai, den godeste, bakt av barna og tantebarn. Og jeg fikk plantert om i rabattene, satt sommerblomster i krukkene og gravd ned gladiolus-løker. Masse jord på hendene og en anelse verk i ryggen- lykkelig!

Så bra det ble, min dag: hurra for meg som fyller mitt år…

Våren kom. Den kom virkelig

Skilla och aska

Skilla i aske. Foto: Anne Wuolab.

Jeg skal villig innrømme det, i år har jeg ikke hatt tro på våren. Tidligere år har jeg stått med en rive i handen og gledet meg selv og familien med å rydde ute. Jeg bruker gå til veikanten der min svigermor en gang i tiden har kastet pinse- og påskeliljer. Og der står de gule og vaniljefargede blomstene. De er virkelig håpfulle.

Blåveis 2012

Blåveis. Foto: Anne Wuolab.

I år er det samme vekstglede, jeg ser jo det. Det er gule liljer ved husveggene og ved veien. Og en og annen tulipan vokser også. I hvert fall de som har overlevd fjorårets mussesong. Men de vokser ikke i pent ryddede områder i år. Liljene tvinger seg gjennom gammelt gress, løv og fjorårets staudestammer. Og det er jo skjønt, at de skiter i meg og min omsorg i år. Faktisk så er våren tøffere og mer optimistisk enn meg.

Men der skilla vokser ligger det en god del aske og brente trebiter. Uendelig vakre og for mitt øye skjøre. Men egentlig, er de tøffere enn det jeg har våget tro på. De blomstrer midt i elendigheten, den som knekket meg. Våren kom. Den kom virkelig.

Liljer

En bukett plukket av min yngste sønn. Den pryder matbordet og alle våre måltider. Foto: Anne Wuolab.

Naturens luner gjør meg værsyk

1 juni 2012 Norrbäck

Fredag 1.juni 2012. Foto: Anne Wuolab.

«Det onde øye ser og det onde øre hører…»

Jeg er vanligvis ikke værsyk, men nå er jeg det. Full vår og full vinter på 36 timer er store svingninger. Jeg har nå i helgen bare sukket tungt. Og kjenner en sjelden desperat lengsel etter varme, sol og varm luft. Det er 5 varmegrader, kald vind og et regnvær som heter «forferdelig mye».

Drivhuset med tomatplanter er nesten en vits. Tiden går mest til å holde drivhuset noenlunde varmt, og da alt brant for oss og vi har ingen skøtekabel og kupévarmer, så brenner jeg telys der. Latterlig, men det funker. Jeg vet, jeg kan kjøpe inn kabel og kupévarmer. Men det er som om nettopp min handlingskraftige side må vike for den værsyke delen.

2 juni 2012 Norrbäck

Og et døgn etterpå… Foto: Anne Wuolab.

I dag: + 8 grader og oppehold. Ingen sol, ingen vind og en stk værsyk tomatplantør. Det er Norrbäck for tiden.