Mureren er helten hele dagen.

Skorsteinene er pusset og isolert som hør og bør. Mureren Mikael er kunnskapsrik og en glad mann. Jeg hører han og Mannen ha lattersalver når livets merkeligheter framføres som anekdoter. Her jobber han i grovkjøkkenet.

Foto: Per Wollberg.

Foto: Per Wollberg.

Advertisements

Vedovner i bøtter og spann

Foto: Per Wollberg

Foto: Per Wollberg

«Det skal ikke stå på det at vi ikke har vedspiser». Mannen har fryst nok i sitt liv, sier han. Så han har handlet inn ikke mindre enn tre vedovner. Og to av dem er nå murt på plass. Det er en IDUN som er på plass i grovkjøkkenet. Og så har han kjøpt inn en SMÅLANDSSPIS til kjøkkenet. Dere har sett at huset har to skorsteiner. Og i den ene skorsteinen er disse vedovnene murt og i den andre kobler vi inn kaminer, en oppe i andre etasjen, inne i kontoret, og en i første etasjen, i stua.

Foto: Per Wollberg

Foto: Per Wollberg

Å bo på et fjell lengst bort fra kommunens sentrum, er dårlige forhandlingskort når det gjelder strømtilgang. Det er en regel at strømmen forsvinner flere ganger i løpet av vinteren. Og da har vi ikke vann, varme og ingen kokemuligheter. Trist liv, sier Mannen. Jeg er jo enig da.

Brannstiger på taket er på plass

Brannstiger er ikke til å spøke. Dels krever det skikkelig utstyr når man skal montere dem på taket. Dels man man diskutere og overbevise byggevareselgeren om at det mangler deler. Mutter var det en gang. Neste gang var det halve stiger. Men du vet Mannen, han ER overbevisende. Han er tross alt far og har den derre overtalingsstemmen som gjør at selgere må vike seg. Så også nå. Men nå er stigene på plass. Her er et bilde av vår favoritt-snekker: Mats.

Foto: Anne Wuolab.

Foto: Anne Wuolab.

Når stigene er på plass kan vi be feieren trykke skorsteinene, og da venner, kan vi bruke vedovnene til å holde varmen i huset. Fint for de som skal jobbe. Fint for at vannet ikke skal fryse.

PS: Vi har nå fem cm med snø.

Foto: Per Wollberg.

Foto: Per Wollberg.

Framskrittene den siste måneden

Status i dag er at vedovnen til kjøkkenet har fått et fundament muret til seg. Av teglstein. Og en fin bue nederst på gulvet. Vi har en flott murer. I snart ett år har han kommet med ujevne mellomrom og fikset skorstein inne såvel som ute. Og så den evindelige pussingen av både grunnmur og vedovnsfundament. Vedovnen til grovkjøkkenet er på plass. En IDUN. Den til kjøkkenet heter Smålandspisen.

Og når vi nå er i sånn vedovnprat, så er det med glede å fortelle at vi trodde at vi hadde kastet en liten original som har vært her på gården. Men at vi nå har funnet den. Det er en VIKING 87, pitteliten grønn emaljert sak. Den er gjort for kullbrenning. Men vi har levert den til Vilhelmina til en ovnselger som også reparerer dem. Det ser ut som om vi får den utlevert innen jula. Den skal vi ha på kontoret. Den har en plate for å koke kaffe på, og passer perfekt oppe på arbeidsrommet.

Andre ting som hender er at gulvplankene, de fine, nå er levert til denne gården. De er innplastet som fire og fire planker. Jeg hørte Mannen forhandle med byggefirmaet om at de skal komme å legge dem. Andre etasje gulvlegges antagelig før jula det også.

Det store flotte kjøkkenet får nå gulvvarmerørene på plass.

Og på den verste torsdagen, rent værmessig, ble trappen fraktet fra snekkeren i Knaften til vårt hus. Den er buet. Den kan monteres når gulvet er på plass. Kanskje innen jula, det også?

Livet i øvrig? Mannen er i Kiruna på jobb. Hammeren er byttet ut med datamaskin og tekstprogram for Ođđasat. Jeg og barna har livets gråe dager i vårt hjem med elgkjøtt i fryseren, samt brød, grønnsaker og bær. Fuktig vær vil jeg klage på. Regn, er det noe å komme med i november?