Innimellom regnbygene

Wuolaberg

Wuolaberg på ferge fra Melbu, Vesterålen. Foto: Heaika Wollberg.

Jeg skal ikke være mer optimistisk enn andre med sommerværet. For vær er det. Regnbyger med noen timers sol innimellom, så litt farge har man fått i ansiktet og på brystet. Men mest regner det.

Vi er hjemme etter del to av Strawberry tour og reisen i Vesterålen og Lofoten. Flere steder stoppet vi på, de fleste uten butikker og kaféer. Vi valgte å spise lunsj på fjærsteinene og gå korte turer med hunden på svaberg og i småskogen.  Det var fint for meg, som alltid fortrenger lengselen etter havet og bratte fjell. Og som aldri nevner høyt hvor fint det er å se på snøhvite fossefall og tynne gresstier opp langs bergknausene. Jeg ble mettet på en drastisk måte, for Lofoten er drama. Ingenting for høghælte sko og lave sportsbiler.

På Å

Så var vi ytterst i Lofoten. Foto: Anne Wuolab.

Vi reiste med ferger. Pratet med andre turister om bilkjøring og smarte reiseløsninger. Vi bodde på hotell for egentlig er vi dårlige på campingplasser. For oss gjelder det enten lávvo eller fine hotellrom med frokost, internett og varm dusj. Vi prøvde å telle bobilene, men måtte gi oss. De var overalt, også på veiene.

Kystriksveien kjørte vi også. Jeg liker å se lengre enn langt utover havet. Mannen synes det blir for mye vann, men lar meg være glad over sjølukt og deltar i diskusjonen om havets egentlige farge.

Barna? De syntes det var fint og var glad fordi mamma var glad. Jeg fikk sett Norges største isbre, Svartisen, og andre fantastiske ting. Jeg trodde ikke Norge var så befolket i nord, som det er. Jeg har byttet ut tomme Nord-Sverige mot kyst-Norge, og trodde det var sant.Blåklokker

Vel hjemme igjen, så finner vi rødmende tomater og velvokst potetåker. Vaskemaskinen har gått ustanselig. Gressklipperen har gitt opp og en av bilene har kjøreforbud. Dette er bare mellomlandingen. Vi begynner snart på del tre av Strawberry tour.

Advertisements

Til lands og til vanns

Duoddaris

Ved bålet. Foto: Anne Wuolab.

På fjelltoppen samlet vi reinflokken til kalvemerking. Vi snakker om Frostisen reinbeitedistrikt i Ballangen kommune, Nordland.

Det så noe truende ut, med tåke langt ned under tregrensen. Vi valgte å gå på fjellet, og tåken lettet og solen skinte varmt. Reinflokken samlet seg til snøflekkene. Det var bare å hente dem til gjerdet.

Tre lavvoer og et telt og ca 20 personer merket kalver, bålte og var lykkelig over at regnet kom først når alle var nede igjen. Værgudene og reinflokken var på vår side i år.

Etter en lang sovepause i regnværet (to døgn), så dro vi til fjorden, Efjorden, for å fiske. Vi fikk sei. Også denne gangen var været fint. Lykka var stor når vi renset fisken og satte noen til kokings.

Fisk i bøtte

Sei. Foto: Anne Wuolab.

Del 2 av Strawberry tour er under avvikling, og vi er glade og mette. Å være nær naturen og i naturen er fantastisk styrkende.

 

Første del av Strawberry tour er over

På stranda

Badelivet. Foto: Anne Wuolab.

Varme i kroppen og glede i sinnet. Det er resultatet etter at første delen av Strawberry tour er over. Syv dager på reise var vi. Nå sitter vi fornøyde hjemme og vanner våre planter i kjøkkenhagen. Og har besøk av en annen type tour, Silveregg tour.

Beste minnet: kokt kaffe på en gård midt i Hälsingeland (Larsbo gård)

Beste maten: Vaffel med krem og jordbær, som vi som famile gjorde med gjestene på STF vandrarhem i Edsbyn.

Beste bilveien: Fra Östersund til Strömsund, nylagt asfalt.

Nå tar vi helg for på mandag begynner jobbuka.

Sommervarme

Jeg har lengtet etter sommerens varme. Den varmen som gjør deg gjennomvarm. Og den varmen som en mild bris gjør livet verd å leve. Vi fant den her i Alfta. Og vi fant en badeplass med mange småbarn og foreldre. Noen tenåringer fanns der også. Det var velklippte plener om arbeidende lyd- og scenefolk. Summer breeze het konserten som skulle starte kl 18 senere samme dag.

Vi besøkte en ekoturist anlegg, langt oppe i skogen på Larsbo gård. Det føltes som å komme hjem. Til og med kaffen var som hjemme – nykvernet kaffebønner og kokt kaffe. Som bonus smakte jeg på hestehovs-saft og sauekjøttspølse. Nok et «smultronsted».

Den röde kvarn

Kinoen, Den röde kvarn, i Edsbyn. Foto: Anne Wuolab.

I dag skal Mannen se på hälsingslands mange gårder. Tømrere har egne interesser. Kanskje vi får med oss verdenspremieren på «The Amazing Spiderman»? Her varmes familiens sjeler også.

Det hjertet er fylt av

Vi andre som ikke er på tømmerkurs, må bruke dagene til noe, som for eksempel lære seg mer om Sverige. Noen timer i et tettsted, Edsbyn, blant annet. De hadde kaffebar der, kino, kinarestaurant og kjedelig atmosfære. Ikke noe spesielt med tettstedet. Så vi filmet!

På kvelden dro vi til sæters, Mittjasvallen. Klappet griser, så på kaniner og koste med kattunger. Så spiste vi kolbulle og pratet med slitne bønder om dagens jordbrukspolitikk. Det ble frireligiøse sanger også…

PS: Det er dårlig kaffe overalt her. Bare brygd kaffe som har stått en time eller så.

Stum av beundring

Vi to

Utstilling om Hälsinggårder, nominert til UNESCO arvet. Foto: Nikolaus Wollberg.

Jeg er stum av beundring av bondefolket i Hälsingland! Jeg liker deres autonomi, deres integritet og kreativitet. Jeg besøker deres hus og hjem, og ser hvilke ressurser de har lagt ned på herregårdene. Min assosiasjon er til det samiske; vi la ned tid og ressurser på klærne da vi er nomadisk. Her kunne de legge ned samme energi på hus da de var fastboende.

En annen kobling som tiltaler meg, at de er inspirert av verden omkring seg og har tolket dette til sitt eget. Så lokalt gjort av det globale, at jeg ikke vet hva.

Det tiltaler meg at primærnæringens folk også blir assosiert med velstand, intelligens, fritid og lyst. Slitet vet vi om. Men det ligger en frigjørende kraft i det å skape, og ikke minst selvstendighet i å stå for sin suksess. Me gusta!

Tekst om hälsingegårder

Tekst om hälsingegårder. Foto: Anne Wuolab.