De daglige utfordringene

Det går jo bra. Vi får det til. Jeg lærer at ting tar tid. En Anne sier «umulig», en annen Anne sier «det har jo gått før». Jeg snakker om de lange listene med gjøremål og familiekalenderen som henger på veggen. Disse to tingene henger i hop her i huset. Til min glede, men til delte gleder for resten av familien. Egentlig er det bare katten, Maksi, som bruker egen tids- og gjøremålsplan. Vår egen lille anarkist!

Så, det går saaaaaaaaaaaaaaaakte fremover med selve renoveringen. Det er mange stripede årsaker og prikkede grunner til det, men vår familie lar likssom livet selv få ta plass. Det betyr at avbrudd i planer, uplanlagt tidsforbruk og andre unødvendigheter får plass hos oss. Vi har feiret min fødselsdag med gjester (kaffe, grilling), vi har avsluttet skolen, vi har badet i Pauträsk og besøkt gode venner og vi har sådd ferdig grønnskashagen. Alt er på plass! Men bygging, nei.

Utfordrende er det jo, dagliglivet. Så nå planlegger jeg en Umeå-tur med velfyllt pengepung og et besøk på Ranch Risträsk i nabobygda. Hun er western med hest og alt. Det skal bli utrolig befriende å få ropt YIIIIIIIIIHAAAAAAA på lørdag!

Advertisements

Singel og sand

jordkjeller

Jordkjeller graves.

Det graves. Du verden som vi graver! Det graves potetåker, kjøkkenhage, jordkjeller og en strømkabel ned i bakken. Vi snakker om seriøs jordarbeid. Vi forholder oss til fargene grå, ulike brune nyanser og noe lysblått. For tiden er de korte samtalene konsentret på spader og ugresshakker.

Når vi ikke gjør graver eller utveksler erfaringer med diverse graveredskap, så griller vi litt, sår frø og drømmer om huset med stort H. Akkurat nå er det stillestand med byggingen, men det må graves også.

sand

Sand ut gjennom vinduet.

I uka som venter, så er det skoleavslutning, karate-gradering, musikkskole, besøk, bursdagsfeiring og innredning av kafé. Nå vil vi ha sol også. Varmere dager. Lottovinst. Hjelp.