Tømming uten ende

ramp

Ramp for å frakte ut sand og stein. Foto: Anne Wuolab.

Det kjennes som man aldri blir ferdig med å rydde opp for å kunne bygge opp. Du vet, spillvirke, isoleringsfliser, tegelsteinsbiter. Det tar aldri slutt. Kanskje om vi fikk hit alle Umeå universitets studenter, så skulle det monne.

sandfrakt

Rene "gruvedriften" her. Foto: Anne Wuolab.

Mannen konstruerer. Nå er det hjelp for å frakte unna tegelsteiner med trillebåren. Det ble ramper. Jeg er glad han har vett til å underlette jobbingen med enkle knep. Så nå går det unna.

Før han kunne gjøre det, så bar han ut golvplankene. Tunge og lange er de. Nå er de pent i en stabel, klar til å sages tynnere og høvles rak i sidene.

Advertisements

Long time no sea

awtekst

Tekstutstilling på Hårbolaget, Lycksele. Foto: Anne Wuolab.

Lengselen etter havet er sterk nå på sommeren. Jeg prater med en kompis som jobber på en ferge. Og vet hva han ser. Det gråe havet, skrikende måser, speilende sol og en annen fiskebåt. Åh… sier jeg bare.

«På våran gård»er livet vanlig og uvanlig. Det uvanlige er at jeg har startet kafé, og har baking som en ny arbeidsoppgave. Det er uvanlig med så mye rotter og mus, at Mannen har gjort seg en «trapper»-rute (fangstmann). Han inspiserer den to ganger om dagen, og gjett om fellene er fulle. Ja, nettopp. Det er de. Det tredje som er uvanlig er, at tomatene er klare til å rødme og at vi allerede nå spiser egen salat, agurk og squash.

Sørveggen

Sørveggen. Foto: Anne Wuolab.

Det som er vanlig er at vi har stabilt stadig vær med regn og sol. Vi har sommergjester og huset mister isoleringen på ytterveggene. Altså, Mannen fjerner dem. Han har bygd seg en stilasje for jobbet. Vi snakker om 8 meter vegg fra marken til takåsen. Og som vanlig tar vår renovering tid og krefter.

Et løfte: jeg skal skrive oftere her.