Noen bilder fra Kautokeino

For dere som aldri har vært på denne plassen i verden. Her er noen bilder. Barna gikk på skole der i 2 uker. Bildene er tatt for å gjøre en powerpoint presentasjon på skolen her i Lycksele om skolen og livet i Norge, Kautokeino.

melkekartong

Foto: Nikolaus Wollberg.

Kautokeino skole.

Foto: Nikolaus Wollberg.

Reklamer

Det bratte året

I år er det brattere enn på lenge. Fire måneder har gått, og jammen har de store hendelsene haglet tett. Nå er jeg midt oppe i en diskrimineringssak som gjelder mine barn og skolen deres. Rektoren på skolen har jeg en bra dialog med, så det skal nok gå bra.

Men, sukk. Sukk, sukk, sukk.

Jeg blir mest sliten av å forklare de enkleste ting om samisk språk og kultur til de offentlige instanser, som for eksempel Lycksele kommune. Snakk om å kunne leve i en isolert verden og aldri behøve å vite mer om sine innbyggere enn at de betaler skatt. Hva kommer det av at når vi kommer til det samiske og de problemstillinger, så er de som det ferskeste ferske nykomlinger på jobb? INGEN har jobbet med det tidligere og ergo aldri hørt at samer er urfolk med rettigheter og at de har bodd lenge nok i denne staten Sverige til at de faktisk er en del av samfunnet og kulturarven?

Nei, jeg har ikke krefter eller tid med allmennopplysningen lenger. Jeg har annet å gjøre, som å støtte to personer som er blitt tilsagt til å ikke snakke samisk på skolegården. Og sy. Og planlegge Islandsturer og skriveoppehold i Marsliden.

Men bratt er det i år. Jeg kjenner det på kroppen.

Aktiv påskeferie med mye kultur

Nikolaus rap

Nikolaus blir intervjuet av konferansier av ungdomskonserten, langfredagen, på Báktehárji.

Tittelen sammenfatter min påskeferie i Kautokeino. Jeg har åpnet en utstilling med foredrag og sett min sønn rappe på samisk på selveste hovedscenen i Kautokeino. Han gikk på workshop hos en av Sápmis kjente rappere, Duolva duottar.

Mitt høydepunkt ble nok dansforestillingen, Jorggahallan. Den berørte meg sterkt, og var morson, tragisk og vakker. Jeg var å så på forestillingen Stáinnak av Beaivváš sámi našunálateáhter. Den var så bra, at yngste sønn ville se den to ganger.

sgp2012

Foto: Heaika Wollberg.

Jeg har blitt underholdt av konserter, Samisk grand prix og kjenninger. Jeg har blitt kjent med enda flere da jeg jobbet som frivillig ved påskefestivalen, serverte kaffe og mat.

Champagne er drukket, min fineste kofte har jeg pyntet meg med og danset til gladjoik, Neil Young og smektende ballade. Mitt morsomste øyeblikk denne påska er å se samiske eldre kvinner danse og headbange til Anders Bongos joik.

I kveld venter en fest for oss frivillige ved påskefestivalen. Og jammen tror jeg ikke det rykker i dansefoten igjen!