Ferdig utvendig – nesten!

Det skinner som en sol på gårdsplassen! Det er stort, prangende og påtrengende. Huset er ikke til å unngå med sin glimrende lyse trefarge. Den andre solen, er på vår side også. Den skinner og farger vårt hus til det gyldne palasset det er. Det er to mennesker som er stolt og glad nå. Det er to personer som smiler i kapp med huset og solen. Det ble en västerbottensgård, klassisk og storslått.DSC_0379

Alt utvendig er ferdig, unntatt trappen til hoveddøren. Og vet dere hva, den er gul og lysende den med! Det blir blikkfanget og smykker huset som en risku (brosje) på husets bryst.

DSC_0358Historien kunne vært slik: «Her har Piera klatret opp og ned på en stige gjennom dager og netter, for å feste planke ved planke på husveggene.» Historien er heller slik at to fine snekkere som har holdt ut vind, snø, småregn, kuldegrader og strålende sol i seks uker med å kle huset med ytterpanel. Midjen på veggen er tilbake, slik det forrige huset hadde opprinnelig.

Nå venter malingen av huset, ca 322 kvadratmeter yttervegg (minus vinduer og dører). Og venner og bekjente er velkommen til Norrbäck i mai for den store malefesten!

Advertisements

Potetkjelleren er (nesten) klar

Her skal trappes bygges. Foto: Anne Wuolab.

Her skal trappes bygges. Foto: Anne Wuolab.

Ja, nesten klar er den. Den mangler en viktig ting, og det er trapp. Ganske essensielt, egentlig. Men veggene er kalket, singelen lagt på golvet, og det er forberedt for potetkasser og grønnsakskasser. Ok da. Taket må også males. Men uttak for lys er på plass. Og vi innvier potetkjelleren i høst.

Før mannen kjørte til Kiruna i dag, så jobbet han med sønnene med å fylle vinkjelleren med singel. Av en eller annen grunn er den kjelleren blitdyp, så det kommer til å trenge minst ti cm med singel på gulvet. Men det er håp, for det meste er på plass. Da blir det 2,20-2,50 fra gulv til tak. Så dere skjønne tegninga.

Rett så fornøyd. Foto: Anne Wuolab.

Rett så fornøyd. Foto: Anne Wuolab.

Gulvet i kjøkkenet er neste trinn. Noen som føler seg manet til å hjelpe til?

 

 

Neste tak inne bygges

Lyspunkter. Foto: Per Wollberg.

Lyspunkter. Foto: Per Wollberg.

Nå er det takene i andre etasje som bygges for fullt. Det betyr at gulvene også bygges, slik at de har noe å stå på. Gulvåsene for andre etasje er allerede på plass. Så skal det isoleres og forberedes for gulvvarme. Og vi snakker om tregulv. Mannen har i oppdrag å finne gulv, altså kvalitet og tykkelse. Så noen timer til surfing på internettet inngår i byggearbeidet hans fra og med nu.

Elektrikeren fra Hultins El, Lycksele, setter lyspunktene i tak og vegger.

Vi har varme på inne i västerbottensgården for å tine snø og is. Og det går bra. Nå har telen sluppet også, så smeltevannet renner ned i bakken. Om noen uker er det tørt og fint inne i huset, og da er det klart for å mure det som skal samt legge gulv nede også.

Og enda en til gladnyhet; mureren, Mikael Ullén, kan komme ganske så fort. Og da blir det skorstein og tusentalls teglstein som skal bæres flere meter opp. Gjett om Mannen, hantlangeren, gleder seg?

Detalj fra taket inne i andre etasje. Foto: Per Wollberg.

Detalj fra taket inne i andre etasje. Foto: Per Wollberg.

Plan- och bygglagen og sunt fornuft

Vi hadde møte med kommunens byggebyråkrater forrige uke. Altså, de som tolker og handhever plan og byggloven. Møtet gikk bra, vi behøvde ikke formelen for takkonstruksjonen som de hadde bedt om. Vår tømrer forklarte med bilder og ord at taket holdes oppe med tømmerstokker. Tenk det! Så taket skal holde 500 kg snø pr kvadratmeter tak.

Noe overrasket er jeg jo over at byggebyråkratene viser liten nysgjerrighet når det gjelder västerbottensgården. Jeg mener, hustypen er den vanlige og gamle i länet. Kunnskap om disse husene finnes hos muséene og er antagelig godt dokumenterte. Derfor er jeg forundret over deres kommentar når jeg etterlyser deres kunnskap om västerbottensgård:

«man må jo følge byggeloven.»

Jeg tror ingen, hverken kommunen, vi som bygger og entreprenørene, er interessert i å bryte foreskriftene.

Jeg lærte noe viktig av tømreren.

«Jeg bygger hus som er et naturprodukt. Jeg importerer ikke tømmer fra sør-Sverige eller Europa. Jeg velger tømmer i nærområdet. Og de er det beste, fordi de er vokst opp her i området, og er derfor også godt rustet mot klimatet og værforholdene her i Västerbotten. Det betyr at huset også er lokalprodusert og er et nærvei produkt. Jeg bruker lin mellom tømmerstokkene. Det er naturprodukt og like bra som mose. Om det blir vått, så tørker det. Linen skaper ikke vannskader da det ikke beholder fukten.»

Det er noe med sunt fornuft som tiltaler meg som husbygger. Og jeg tror på det når jeg møter det hos mennesker.

I alle fall, byggelovet er i boks (igjen), så nå kan vi sette huset på grunnmuren.