Friddja – Fritid

Vuosttaš ruoktu – første hjem

Vårt første hjem, den som vi med egne hender skapte, er bealjegoahti (telt med buestenger og røykeås).

Bealjegoahti. Foto: Anne Wuolab.

Per har ordnet med goahtemuorat (stenger). De er av asp, fordi treet blir lett og hardt når det tørker. Jeg har sydd loavdagiid (teltdukene) og uvssoha (døra). Uheldigvis har jeg slurvet med impregneringen, så derfor er ikke teltdukene så bra ved regn. Jeg skal derfor sy en ny. Jeg har fått gohposkábe (koppkasse av tre) av min mann, for å ha den i boaššu, kjøkkenavdelingen.

Goađi siste. Inne i goahtien. Foto: Anne Wuolab.

I sommer fikk vi også nye innertelt, rággasat. Fantastisk bra når myggen kommer og når kuldegradene kryper også inn under klærne inne i soveposen.

For å gjøre goahtelivet behagelig, er det bra med bearjás (lue til teltåpningen), asttat (husfolkets forlengede arm og ildpinne), flere riggi (hengeanordning for gryter) og en god kaffekjele. Det har jeg skaffet meg.

Etter noen intervjuer av onkler, tanter og foreldre om goahtelivet, har vi lært av biššunbaddi (snoren øvert i teltduken) skal være lang som sju svåre år. Med den knyter man fast alt og goahtien motstår alt unntatt stiv kuling, orkan og slikt.

Muorranamat Piera ja Ánne heivehuvvon W:ain. "Trenavnene" Per og Anne designet med et W. Foto: Anne Wuolab.

Men i alt dette praktiske fikk faktisk romantikken plass: vårt eget bumerke øverst på uvssahis (døra).

UTEGLEDER

Å ha store enger rundt seg gir en fantastisk tilgang til naturens flora. Vi har fantastiske enger med midtsommerblomster, geiterams, elggress og mange jeg ikke kan navnet på. Veikanten skifter farge på sommeren. Den blir blå av alle blåklokkene og hvitere når prestekragene kommer. Jeg har også en hel lund med blåeld. Den er vakrest når det regner, for makan til lysende blåfarge hadde jeg ikke sett før jeg flyttet hit.

En gammel gryte med føtter kan bli en vakker krukke for sommerblomster. Foto: Anne Wuolab.

Før min tid bodde det kvinner her (min svigermor, hennes sigermor osv) som anla rabatter som jeg fremdeles kan nyte. Her finnes brannliljer, lupiner, akleja, fakkelstånd, gullvivor, påskeliljer, skilla, rosebusker, blåklint, iris, riddersporer og masse mer. Jeg kan prøve meg på en total liste senere med de rette norske og svenske navnene på blomstene…

Årlige prakt. Foto: Anne Wuolab.

Blomster har derfor blitt en ny hobby for meg. Jobb, ja. Glede, ja. Tidkrevende, ja. Men jeg liker å jobbe med hendene og skape min omgivning. Eller egentlig, så påvirker jeg den bare. Og jeg liker at det ser ut som det bor folk på gården. Du vet nyklipt plen, blomsterkrukker, ampler og egne snittblomster i vaser.

En pryd for meg. Foto: Anne Wuolab.