Vy på branntomten. Foto: Anne Wuolab.
Skorsteinene ble fjernet i dag. De var ustabile og dermed farlige. Den nedre lang nok til å falle ut på bilveien.
Vi bor i det lille huset vårt. Det sto i mot varmen og klarte seg. Vi har fått strøm, og har dermed varme i huset og kan lage mat. Vi har ikke vann, men er lovet det i løpet av uken.
Det har gått noen døgn nå siden brannen. Forsikringsselskapet forsker på brannårsaken og kan i alle fall utelukke mistanke om anlagt brann. Hva som utløste det hele… jeg vet ikke om jeg bryr meg.
Barna går på skolen igjen. De virker ok, og noe lettet over å tenke på noe annet. Ved at vi bor i det lille huset, så ser de jo branntomten dagligen.
Hva nå, spørde fleste. Jeg vet ikke. Energien og kraften er borte. Et nytt hus? Flytte? Selge? Jeg vet ikke.
Josh "barnevakten" og Per ser nærmere på tomten. Foto: Anne Wuolab.
-skulle ønske jeg kunne komme med bøttevis av energi og kraft og la det drysse over dere som flinger – fylle et helt basseng med med kraft og energi som dere kan bade i – og så skulle jeg på neste tur ta med like mye latter og fantastiske historier – og om så konjakk.. -siden jeg ikke kan komme akkurat nå så sender jeg det med vindguden og ber fullmånen lyse opp slik at dere ser at det ankommer!
Åhhhhhhh….takk!
Mii lea dáhpáhuvvan!!!!???? Vuoi váivi! Mu jurdagat leat din luhtte…
Na, dat mii ii galgan dáhpáhuvvat, dáhpáhuvai. Mii leat dearvan. Gulahallat.